En berg-og-dalbane av et halvår

Det halvåret som har gått siden jeg tok med meg tingene mine og flyttet til sørlandet og folkehøyskolen med forventninger på topp og en spent mage, har gått fort og det har bydd på mange overraskelser i både positiv og negativ forstand.



Det tok meg en måneds tid før jeg savnet dansingen helt ekstremt. Jeg angret veldig på valget mitt og vurderte å bytte skole. Men på den andre siden hadde jeg blitt kjent med fantastiske mennesker som jeg ikke ville flytte fra. I tillegg hater jeg tanken på å avbryte noe, avslutte før det er fullført. Det er ikke min greie og jeg føler at det er å gi opp. Ting gikk litt opp og ned helt frem til jul og jeg var ekstremt usikker på hva jeg skulle gjøre videre. Jeg vurderte igjen å slutte, men denne gangen slutte for å flytte hjem igjen. Jeg hatet blant annet hvordan kroppen min hadde utviklet seg, uten fast trening i fire måneder og jeg hadde det ikke så bra som veldig mange andre på skolen. De fleste hadde følelsen av at folkehøyskolen var det beste som hadde skjedd dem og da de var hjemme savnet de skolen mer enn alt. Jeg var på den andre siden og gledet meg heller til å komme hjem på ferie og jeg hadde nærmest nedtelling til mai og slutten. Jeg følte at det var bortkastet og at jeg ikke fikk noe annet enn gode venner ut av det. Ikke at det er noen som helst feil ved det, men jeg trengte mer. Jeg trengte å føle at jeg fikk noe ut av året. Jeg satt i juleferien og regnet på hvor dyrt det ville bli om jeg sluttet og flyttet hjem. Jeg snakket mye med mamma og dette og vi kom frem til at det sikkert ville bli bedre etter jul med tanke på lysere tider og at jeg skulle starte på treningssenter. 

Det endte med at jeg fortsatte og mamma hadde rett, ting ble bedre. Jeg kom godt i gang med treningen og humøret mitt steg og jeg følte meg bedre enn på lenge. Jeg hadde fått inn en rutine og det trengte jeg. Jeg ble også mye mer sosial og kjent med flere enn de som hadde blitt mine nærmeste, og fikk generelt et bedre forhold til folkehøyskolen. 

Jeg begynte også å tenke over hva jeg faktisk har lært i løpet av det første halvåret og at det faktisk har hatt en innflytelse i positiv forstand på livet mitt og meg. Jeg har lært at jeg er en person som trenger rutiner og en stor forskjell på hverdag og helg. Jeg er glad i å lære ting og å ha krav fra andre, om ting som må gjøres og at det må være en viss kvalitet ved det som gjøres. Jeg har lært at jeg skal gå på skole og lese pensum for å lære, ikke bare pga jeg vil ha en bra karakter. Det er så mye jeg kunne ønske jeg husket fra skolen. Jeg kunne ønske jeg gikk inn for å lære i tillegg til de bra karakterene og ikke bare ha fokus på at jeg skulle ha disse 5erene og 6erene. Jeg har også funnet ut at jeg må utforske mer av verden, jeg kommer til å bo i Oslo-området resten av livet, jeg trives med å gjøre ting alene, jeg må ha mennesker rundt meg som liker å trene og som sprer god energi. Det er mye småting jeg har lært om meg selv, og det er veldig deilig å kjenne at man vokser på seg selv.

Så dette året er ikke så bortkastet som jeg trodde, til tross for at jeg vet med meg selv at jeg aldri hadde valgt folkehøyskole om jeg skulle valgt på nytt. Det er ikke noe for meg, som enkeltperson. Men for mange andre er det nødvendig og det beste valget de kan gjøre. Folk er forskjellige, sånn er det bare. For meg blir dette et litt for chill liv. Jeg trenger mer å gjøre, litt mer stress. 

Jeg har fortsatt nedtelling til mai og at jeg flytter hjem, men jeg har i det siste innsett at det vil bli tøffere enn først tenkt. Det er mennesker jeg har blitt utrolig glad i og som jeg har muligheten til å se hver dag, som plutselig bor langt unna. Plutselig er det ikke noen å henge med i stuen, men jeg må faktisk sende en melding eller ta en telefon for å møte noen. Det blir rart. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar






hits